Sugru, sirru?

Annspan har brukt noen dager på å rydde og skure dekket i Moderskipet. Og det tar jo tid, for det er å mye julepynt og andre greier Annspan snubler over på veien, og så må Annspan pønske litt over det, sitte litt, ta en kaffe og alt det der. Tross alt helg også!

Hvorom så enn allting er – underveis i badevasken oppdaga Annspan at det var sprekker i silikonen på badet (sist pussa opp i 2007 eller noe, såvidt Annspan vet). Krise! tenker Annspan, og hører den skumle lyden av kommende baderomsoppussing hviske frekt fra sluket (stedet Annspan aldri tør kikke).

Ja, asså baderomsoppussing, det får bli en helt annen blogg, for Meldinger fra Moderskipet har nok med forrige oppussing, det skjønner alle. Så nok om det.

Velvel, hva gjør man? Hva gjør Annspan? Later som ingenting? Kliner mer silikon oppå? Gaffateip? Annspan helte lenge mot det både det første og det siste, iallfall siden det ikke fantes fornuftig silikon noe sted i Moderskipets kjeller og loft.

Men så kom Annspan på! Øverst i kjøleskapsdøra, der folk lagrer gjenglemt Dronningsjokolade, inntørka gjær og i verste fall et gammalt egg, der har Annspan sugru!

Øverst i kjøleskapet, der ingen skulle tru at noko kunne bu.

Sugru, sarru? Jepp, sugru! Kjekke saker! Annspan anbefaler alle å ha litt sugru i kjøleskapet. Det er ikke tøys, det er en lettformerlig kitt som herder til noe gummiaktig, og passer veldig fint i dusjfugen, altså! Bare se:

Funker det som fuge? Annspan aner ikke, men synes iallefall den er mye penere enn den gamle, misfarga silikonen! Dessuten funker det iallefall perfekt som en kvikkfiks, og bedre enn å late som ingenting. Annspan tenker også at neste gang det skal fuges på riktig, bør det faktisk være rød silikon – mye artigere enn det der andre!

Annspan ser på bildet at det rett og slett ser litt dårlig fotosjåppa ut, men stol på Annspan, det er sugru, serru!

Annspan’s Kitchen Nightmare

Dramatikk! På nivå med Writer’s Guild Strike i USA i 2007, da våre favorittserier på TV (ja, TV, ja) brått stoppet før sesongen var ferdig, og det gikk vinter og votter før de skrivende igjen skreiv og serier kanskje kom tilbake!

Men altså – Annspan har vært utsatt for streik! Hele den skrivende staben i Moderskipet gikk ut i streik i september, med helt uhørte og ubetimelige krav. Det starta faktisk med en langvarig gå-sakte-aksjon, som etterhvert utviklet seg til innleverte manus på ren googlenorsk. Annspan tuller ikke.

Eksempler:

Vel, folkens, når kommer Annspan med en ny oppdatering av denne endeløse oppussingsprosjektet? Mild Jesus skal Annspan aldri skje??

Annspan kan neppe forventes å holde OPP dette stoffet!

Hjelpe seg selv, Annspan skriver og skriver, men aldri virkelig kommer til det punktet. Vi forstår ikke, har Annspan flyttet eller ikke??

Kom på Annspan! De vet ikke engang gulvet som er lagt!

Dere skjønner?

Sånt gåkke an, tenkte Annspan, samlet staben, benyttet styringsretten, og bestemte at Google trænslejt skulle avinstalleres fra alle datamaskinene. Og da gikk jaggu Annstab til streik! Htseh! Makan! Annspan svarte selvsagt med lockout, ikke sett i Norge på årevis, og aldri sett i Moderskipet overhead! Dere kan tenke dere. Det ble en hard høst, for å si det sånn. Utsatt for ytre press fra horder av leserne, kom imidlertid partene i dialog, og med løfte om lakriskick, juleøl med sjokoladesmak, blinkende julelys og tillatelse til å sovne fra Netflix gjentatte ganger i arbeidstida, kom staben endelig igjen i arbeid.

Dermed, endelig, hurra! – et nytt bidrag:

Altså. Kjøkken! Annspan hadde store ambisjoner!

Annspan vil bare minne om utgangspunktet:

(Foto: finn.no. Annspan håper det er ok.)

Annspan forelsket seg umiddelbart i Evalet og de fine håndtakene på skap og skuffer. Og gulvbelegget! Litt av drømmen var å sette inn et gammalt kjøkken sånn anno dengang, med skrå overskap og skyvedører og all den jazzen.

Fade in. Recap. Adventsreprise fra sommer 2013. Les mer: Ikke skap deg!

Puh. Annspan får tilbake de hete følelsene av hvor i all verden skal Annspan begynne!? Annspan fikk forslag om å beholde alt som det var. Meh. Annspan fikk også forslag om å kjøpe et brukt kjøkken på Finn. Der kunne det være gode kupp å gjøre og mye penger å spare. Mnja. Annspan trålet litt, men motet sank endel ved tanken på måling, besiktigelse, nedriving, flytting, ombygging, tilpasZzzzzzzz. Mnei. I tillegg kom det gode argumentet fra Annspans andre bistandsminister, Generalen: Husker ikke Annspan hvordan det var på Generalens gamle kjøkken, med skeive og trange skapdører med rykk-og-napp-gli, trange skuffer som må lirkes i og skyves og ristes og dyttes og… Jo! Annspan huska! Neinei!

Hotflash! Det enkleste er nok helt nytt kjøkken! Annspan løp til tegnebrettet!

Annspan har noen tips til dem som skal tegne nytt kjøkken:
1) Mål
2) Mål riktig.
3) Still kontrollspørsmål som: Lar det seg gjøre å sette inn et 60 cm bredt skap når det bare er tilgjengelig 40 cm?
4) Mål igjen, denne gangen helt riktig.
5) Still kontrollspørsmål igjen: Hallo, er det virkelig mulig å putte inn så mye kjøkken på den plassen som fins?
6) Harru huska røret til vifta? Hallo?

Når alt er helt, helt riktig målt og tegninga stemmer, rykk tilbake til start eller gå like i fengsel. Hent inn hjelp. Vær for all del edru. Flytt unna alt knuselig. Annspan tuller ikke. Benytt nødvergeretten. Fordi. Det verste står igjen, nemlig: IKEA-kjøkken-kø-luke-kjerring-helvetes-dritt.

Annspan orker ikke gå inn i alle de rundene som måtte til med kø, feil, lite hjelp, dårlig hjelp, for tidlig ute, for seint ute, utsolgt.. og anbefaler et godt måltid og pusteøvelser i forkant av å gå løs på IKEAs kjøkkentegneprogram. Annspan fikk det nå iallefall til etter noen forsøk, og her er et eksempel fra den perioden Annspan fortsatt trodde kjøkkenet var 20 cm lenger enn det var:

Ganske bra, eller hva? Og: Happiness on the bright side! («Lykken står den kjekke bi», Google translate, red. anm.)

For mens alt dette foregikk hadde håndverkerne lagt ferdig parketten, og var klar til både å hente det ferdigutleverte kjøkkenet og sette det opp.

Se bare her: Parkett! Innsyn til kjøkken, gjennom gangen, fra stua!

Hjelpe Annspan så mye som må pakkes ut, settes sammen og ordnes for kjøkkenbygging! Godt det er folk til denslags!

Og se, her er sannelig et glimt inn til leilighetens eneste gjenværende lukkede rom, soverommet, til venstre. (Jada, det finnes selvsagt også et bad. Ikke pirk!)

Ferdig Annspankjøkken sett fra Annspanstua!

Skråblikk (jøsses, veldig skrått også!) på ferdig kjøkken!

Men akk ove, hvor lenge var Annspan i paradis? Denne håndverkeren, la oss kalle ham Pastis, vakke helt skuddsikker når det gjaldt å legge fliser. Så de måtte ned igjen. Han ble ikke glad. Særlig ikke når Keyserinnen, Annspans uforlignelige byggeforkvinne, forlangte at han måtte sette dem opp på skikkelig vis igjen. Da tok han sitt hatt og gikk, gett, med en tredel av totalsummen utestående. Godt å være kvitt! («Good riddance!», Google translate, red. anm.)

Såh! Da ble det seende slik ut til slutt langs benken. Annspans synes jo det har sin sjarm, selv om det vel må fikses opp i etterhvert.

Og mens dere venter på den stårrin, værsågod, et rykende ferskt bilde av hele staben samlet rundt kjøkkenbordet:

Annstab, i en sjelden pause, diskuterer hvorvidt julestjerna i vinduet kommer til å ta fyr, og hvor riktig det var av produsenten å lage også ledninga lilla. Annstab til høyre er for, Annstab til venstre temmelig imot.

____
Som vanlig, stor takk til Keyserinnen, uten hvis hjelp Moderskipets kjøkken hadde blitt et mye større mareritt. Takk også til Generalen, som helt på egenhånd valgte ut passende hvitevarer, som Annspan bare trengte møte opp, nikke til og betale for. Ingen skal si at ikke Annspan er selvstendig 😀

Benchmarking

Ja, sånn erre. Har ikke Annspan nok å gjøre med ferdigflising og andre hjemlige og bortlige sysler, finner Annspan jaggu et nytt prosjekt. Men dette er da ganske søtt. Annspan spotta nemlig en gammal benk hos en nabo, og tenkte at hadde ikke Familyspan et par sånne back in the day? Og jammenimeg!

To stykker var det å finne i kjelleren hos MumSpan! Kjellerliv! Stakkars. Men sannelig har de holdt seg godt, med masse fine benchmerker. Patina! Leit å skille dem etter så mange år, men Moderskipet kan rett og slett ikke ta alle ombord. Og SisterSpan må også få sin benk, selvsagt.

Benken, som Annspan, er født i Canada, og se! se! her er selveste benchmarken, FamilySpan in action ca 1969: Det er lettest å spotte bordet med den fine duken, kanskje, men midt i bildet sitter TinyAnnspan og Kodak-gliser nettopp på denne benken. Hva girru Annspan? Hai faiv, minst! Så nå erre å pusse litt og lakke. Nei, vent. Hva var det Annspan holdt på med egentlig?

Fotnote: Annspan synes det er tematisk riktig å minne om dette innslaget.

Skurruhasett! Ettårsjubileum!

Throughback fra dengang: Moderskipets indre er ute!

Ja, folkens, det er nå ett år siden Annspan startet vandringen rundt i Moderskipet, og brukte ca en måned på å tasse rundt og pirke litt på gulvlister, denge forsiktig i gamle skap, skrape i tapeten og rive opp vegg-til-vegg-tepper. Det var tider!

I anledning jubileet har Annspan-redaksjonen tatt seg selv kraftig i nakken og standhaftig gjennomført et effektivt redaksjonsmøte for å fordele alle de viktige oppgavene. Keyserløkkas svar på Drømmedesign er herved igjen klar for å pøse ut nye meldinger fra Moderskipet!

Det føles riktig og rimelig å ta opp tråden fra forrige melding. Annspan hadde da rota seg inn i et lite sidespor på loftet, og vender nå tilbake til Moderskipsdekket.

Moderskiptid er nå rundt 12. august. Keyserinnen hadde underveis fått Annspan til å innse at det var vanskelige oppgaver som måtte gjennomføres, for det er fint lite i et opprevet Moderskip som kommer på plass av seg selv. Annspan måtte ta tak i vanskelige oppgaver som parkett, kjøkkeninnredning, hvitevarer, lys, armaturer and all that jazz. Annspan falt stadig i hypersøvn ved tanken.

Men lo and behold, Annspan lot seg dytte ut i det. Først på plukklista var gulv. Enstav? Tostav? Eik? Lys? Mørk? Hjelp? Men hallo. Annspan er som noen kanskje vet kanadisk, så vips var det egentlig et lykkelig enkelt valg. Kanadisk lønn! (Nei, tenk, det kommer ikke ferdig stempla med masse røde lønneblader!) Og på Alnabru et sted hos Norges hyggeligste hedmarking, fant Annspan verdens vakreste lønneparkett til en overkommelig pris:

Parketten ble beundret, besnakket og bestilt, og skulle leveres til Moderskipet 15. august. Puh! Big one down! Så når vi da skriver 12. august, ringer Byggfruen for å sjekke at alt er på stell. ÅvettDehva??!! Den vakke bestilt! Ulønn er verdens takk! Og da var det ikke sånn heller at det bare var å hive Norgestre rundt og få dem til å bestille heller, for den måtte produseres først og kunne først leveres 26. august. Særlig.

Tiden sto stille. Tårer falt. Eder og galle spruta. Folk falt om. Så Byggfruen og Annspan ringte lettere panisk rundt, men kanadisk lønn til overkommelig pris var umulig å oppdrive. Og Pastis (dekknavn) og arbeidslaget hans måtte ha parkett innen 15. august for å holde skjemaet.

Det ble dramatiske timer. Hvada – måtte Annspan ty til annet gulv? Ny runde!? Det blei mørkt.

Men vips, på Grünerløkka, av alle steder, klarte Byggfruen å oppdrive verdens beste mann på Malia, som kunne levere så mye kanadisk lønn Annspan bare ønsket, om så på timen og som om det var helt naturlig!

Vakker, vakker kanadisk lønn, kortreist fra Løkka 🙂
Pastis (dekknavn) reiste ekspeditt avgårde for å hente, og Moderskipet var raskt i bane igjen!

Og se på det – bare et par dager etter alt dramaet, var gulvet allerede i ferd med å bli lagt. Dette gledet Annspans hjerte, som allerede kunne gå i gang med neste grusomme utfordring – tegning og utpønsking av kjøkken.

Men akk. En nærmere kveldsinspeksjon av sakene viste at det var noe som svikta. Parketten!

Godfølelsen av å vandre rundt på det delvis lagte gulvet ble brått avbrutt av gynging. Annspan er ikke gulvlegger, altså, men unnskyld Annspan, gyngende kanadisk lønn gåkke. Se bare her! En centimeter! Og en sånn derre sånn blyant sklei glatt rett innunder:

Annspan og Byggfrue mente bestemt at av og til av og til er én millimeter nok.

Så Annspan og Byggfrue lot blyanten ligge under for å illustrere, og skrev en tydelig lapp med klar beskjed om hallo der, dette holder ikke, RETT OPP!

Neste morgen var Byggfrue Keyserinnen og Annspan oppe tidlig for å inspisere, og elegant nok hadde Pastis (dekknavn) og hjelpemann bare fjernet lappen som om der ingenting sto, og bare fortsatt å legge gyngelønn. Det ble lettere opphetet diskusjon, såpass kan Annspan si, for Pastis (dekknavn) er den type håndverker som ikke er lydhør for dameforslag, for å si det slik. Det var altså ingenting i veien med dette gulvet, svikt var helt vanlig, og hva mener du svikt?, og han kunne IKKE se noen centimeter verken her eller der, og det kunne ihvertfall ikke hjelpemann heller, hvor da?

Men Keyserinnen lot seg ikke avfeie, og Annspan sto støtt bakerst og nikket bestemt, så dekknavn og hjelpemann måtte gi seg. Parketten måtte av igjen, og gulvet måtte rettes ut mer. Himling med øynene. Stor sutring og akking. Armer i været. Geberding. Ah! Det kommer til å koste tjue tusen for avrettingsmasse (det kosta tre) og ta minst en uke (to dager) og dumme vettløse damer (fnis).

Så igjen, litt tilbake til start. Mer avrettingsmasse, og ut med gyngelønn!

Hjelpe seg og hjelpe Annspan. Etter dette var det passende med et hvileskjær. Tid for kjøkken og IKEA!

Jada, bedre og bedre dag for dag

Previously on Moderskipet:

 
Den observante, tålmodige og forventningsfulle leser har muligens oppdaget eller hørt rykter om at Annspan har bosatt Moderskipet. Og lurer da kanskje på hva i all verden det er som har skjedd siden vi sist fikk se noe fra skipet – da mutte menn hadde slept ut tonnevis med murstein og skrot, og sparkelbøttene sto klare?

Vel, mye har skjedd, såpass kan Annspan si. Så vi tar det rett og slett etappevis, tenker Annspan.

8. august kom det iallefall inn et nytt arbeidslag. Eller en arbeidsmann, da – la oss kalle ham Pastis. Pastis skulle kunne alt, så Annspan syntes det hørtes ut som en god plan. Nå skulle rett og slett resten gjøres. Og med Keyserinnen som byggfrue, var alt i gode hender.

Pastis kunne iallefall sparkle og male, og ganske kjapt var sparkelen ute av bøttene og på veggene.

Allerede etter ett døgn var Moderskipet mye penere å sjå til. (P for produktplassering!)

 

Og i tillegg skulle jo stålbjelken pakkes godt inn i gipsplater og alle sårene i veggen fikses. Dette synes Annspan ble riktig bra, når det nå engang skulle være sånn at stålbjelken ikke skulle synes. Et par lag sparkel til og litt maling nå, så – mmmm…

 

Fire rom på en gang – det gamle store soverommet, nå en del av den lange stua. Og så glir alt inn i kjøkkenet via gangen. Kan hende var det litt korttenkt å gjøre en treroms om til en toroms, men Annspan ofrer rom for space. (Haha, godt sagt, tenker Annspan.)

 

Ja, og så må det grises igjen, da. Gulvene er jo fra 50-tallet og går litt opp og litt ned og sånn. Så da har Pastis & co helt på avrettingsmasse, som visstnok bare glir utover og gjør gulvet rettere. Litt risikosport å rive vegger og gjøre mange rom til en. Men Annspan er veldig fornøyd med det gjennomgående lyset.

Åkkei, da, siden det skal vises at alt blir litt rettere, spanderer Annspan et bilde litt mer sånn reit im vinkl:

 

Her, Moderskipets tre gjenværende døråpninger. Så, Annspan skriver nå 14. august, og allerede etter sju dager er Moderskipets vegger blitt fine og Lady Chi-hvite, selv om det også er klatta på en ny runde med sparkel. Vi er ikke i Bus driver, move that bus!-området riktig ennå, men Annspan vil nå si det er framgang. Litt motgang også, men det hører jo med i landskapet, og med så lang trykketid som Meldinger fra Moderskipet har, er mye av motgangen glemt likevel.

 
Men nå, over til noe helt annet. Mens Annspan venter på at neste strøk av maling tørker, tar vi en rusletur på loftet.

Annspan elsker slike loft. Iallefall i dagslys. I mørket, not so much! Loft says bøøøø!

 

Det finnes svært tørkeloft også! Stakkars 50-tallsdamer, som måtte gå ned igjen med det våte tøyet og vente til det var tørt før de kunne bære det opp igjen og henge det opp til tørk.

Next week on Moderskipet:
Parkettføkkup. Kjøkkenføkkup. Parkettføkkup. Flisføkkup. Og en tur til IKEA.

Kaos! Framgang!

Ja, akkurat. Da var Annspan og Moderskipet nesten back to square one, da! For som det ser ut!?? Rivinga av to relativt små vegger til, resulterte i vanvittig mye rot i Moderskipet! Tre-fire svære hauger med murpuss, murstein, sand, støv og gruff. Og her som det var så ryddig og reint!

 

Men *host* åkkei, da, for se så kult det ble! Tre døråpninger og litt (litt) vegg er borte, og se så fint! Én stor åpning! Ække det kult så veit ikke Annspan. Men mulig du må ha vært der for å se det. Uansett – tømrermestern har iallefall revet og murt litt, og lagt klart god støtte til ståldrageren som snart skal heises inn og legges til rette.

 
Og vips! (Altså, Annspan var ikke der, det var nok litt mer enn vips. Men likevel:) Vips! Der var den fine ståldragern på plass på sitt nye hvilested i Moderskipet, og sikrer at Annspan og Moderskipet ikke får loftet og himmelen i hodet.

 
Her er den i all sin mørkerøde ynde. Annspan synes den er utrolig vakker, og står godt til den gamle mursteinen. Annspan har egentlig også litt lyst til at den bare skal være sånn. Men det blir nok bare noen dager til, så skal den kles pent inn i gips.

 
Hjelp! Triffidene kommer! Eller er det drapsknott??!! Neida. Et uheldig uhell under skjæring i ståldrager, og gnistene fløy, gjennom vindu, gjennom vindu! Eller rett i vinduet, da. Og der, kan Annspan si, der ble de sittende! Men det årner seg, nytt vindu blir satt på plass.

Før den tid, må imidlertid Moderskipet ryddes og kostes litt. For det ligger nå støv i tjukke lag i absolutt alle krinker og kroker.

 
Moderskipet demonstrerer selv her, ved å skrive navnet sitt i støvet. (Eller var det Annspan som skrev? Her går Annspan selv litt i surr.)

 
Her, derimot! Ingen tvil! Annspan i støvskrud, klar til dyst!

 
Støv? Hah! Jordan vet hvordan! Denne kosten gjorde faktisk som det sto på pakka, lagde mindre støv enn vanlige koster. Annspan danset rundt i Moderskipet med denne i rundt tre dager, og vips! var skipet relativt godt kosta.

 

(Pausebilde. Hevvi mettall.)

 
Ja. Hm. Var gammel, solid vegg dette. Og finurlig nok, hadde byggfolket på 50-tallet murt alt det elektriske inn i veggene. Ikke så veldig skjult anlegg lenger nå, da. Og dessuten måtte det kuttes i et rør på den ene sida for å få ståldragern på plass. Dermed skal Moderskipet utstyres med noe så moderne som trådløs strøm. Annspan har aldri hørt på makan, og håper hun ikke er av den elfølsomme typen.

 
Keyserinnen har møtt veggen (ja, tenk, det er en vegg eller to igjen i Moderskipet) i nok et forsøk på å forklare Annspan at anbud må hentes inn, oppdraget må spekkes, det må regnes og endres og sjekkes og følges opp og forklares, avtaler må lages, håndverkere må sjekkes og avsjekkes og sjekkes igjen. I det hele tatt. Keyserinnen er byggfruen som holder Moderskipet oppe!

 
Og nevnte Annspan dette, da? Nok et uhell, nemlig, de kommer ofte i par. Her: Høl i døra. Hm. Altså – det blir bare to dører igjen i hele Moderskipet, og de skal beholdes omtrent slik de var da Moderskipet ble født på 50-tallet. Så et høl var ubeleilig, for å si det forsiktig.

 
Men Annspan vet råd! Lager noen et hull i døra di, er det bare å få dem til å lage et større et! Vips! (Og hvor ofte får man egentlig muligheten til å se inni sånne dører?)

 
Og så må de reparere også. Isipisi. Og dermed kan faktisk Annspan ses i dusjen av tilfeldig forbipasserende. Såfremt de er klarert inn i Moderskipet, vel å merke! Snedig! Nå mangler bare en pen gardin for de sjenerte 🙂

 
Janespan aka Sisterspan og en slegge var innom og hjalp til å slå ned stenderne, og dermed åpner Moderskipet seg litt igjen. Og Annspan har (kanskje litt vel sirlig) rydda haugene – lettere sortert og stabla og klart for avhenting!

 
Er det dette som er Triffidene, kanskje? Ikke vet Annspan, men fire av dem var iallefall innom og brukte halvannen time på å bære ut murstein, hauger av murpuss, armering, kjøleskap (it had to go) og diverse trevirke. Annspan fikk litt hakeslepp da hun hørte at det hele veide – hold pusten: 2400 kg! 2400! 2,4 tonn! Herre Annspans hatt!!

 
X-men har vært innom og tagget Moderskipet! (Og se så rent og pent og åpent og fint det er nå.)

 
Moderskipet sovner inn i kveldssola for siste gang i naken tilstand.

 

Og så, klar for enda en ny fase! Neste morgen står nemlig sparkelbøttene klare til å bekle Moderskipet i nytt undertøy. Hyggelig at Moderskipet nå kan få noe tilbake!

Veggimellom

Annspan har hatt litt velfortjent ferie, og hva møtte Annspan på den lånte hytte? Selveste Evalett! Også denne varianten med fine små håndtak, men her var det sannelig tilleggsutstyr i form av en ekstra knapp for å åpne skapet. Veldig stilig, synes Annspan!

Meanwhile, back at the farm…

Det går kanskje ikke unna i Moderskipet, tenker du, men det skjer da ting! Ikke engang Annspan kan rive en vegg (eller tre) uten videre (nå er det vel strengt tatt ikke sånn at Annspan egentlig river noen vegger sjøl, Annspan tar for gitt at dere skjønner det). Men nå er endelig papirer blitt fylt ut, tegninger tegnet, byggemelding levert og tillatelse er gitt!
Og se! To-tom-fire er satt opp her og der, nærmest som henslengte skillevegger. Men de er der for å holde taket oppe, selv om taket er betongsolid og antagelig holder til Dovre faller.

Dermed er alt nå klart for å rive ned de siste veggene som skal rives. Annspan og Moderskipet venter spent på at slegga og skjærebrennern og alt det der skal i gang!

Takk for seg. Et siste glimt av kjøkkendøra før den og veggen felles.

Og se her også – for en fin tegning! Moderskipets kommende ansiktsløftning består blant annet av denne lekre detaljen. Bare vent og se!

Nå snakker vi!

 
Evalet er borte, men merkene består. Eller ikke helt sant det heller, gitt. For den gamle malingen og merket på gulvet forteller at før Evalet ankom, var kjøkkenet utstyrt med noe enda mindre. Annspan tenker husmora på 50-tallet måtte nøye seg med lite, men kunne jo til gjengjeld glede seg over det praktiske med både vaskekjeller og tørkeloft. Fikk gått mye tur!

 
Se her ja, Annspan har en svevende ide om at faktisk er plass til en seng i det gamle barnerommet, som nå er Moderskipets eneste gjenværende soverom.

 
En lettskyet ettermiddag på Keyserløkka. Annspan oppdager at hun kan se krumningen på jordskorpa i sin nye langstue, og forstår med ett at det med bowlingbanen neppe er en god ide.

Plutselig! Annspan skvetter av sin egen skygge og innser at det er fare for at dette bekjentskapet med Moderskipets innerste en gang i framtida, muligens i kombinasjon med en sen rerun av en skummel Criminal Minds-episode, kan føre til mørkeredsle. *svelg*

 
Neida! Her blirre bare morro! Baardars danseinstitutt, eat your heart out!

 
I Moderskipets nakne entre, henger det nå igjen en enslig, naken lyspære fra taket. Skaper veldig god stemning i bunkersen, da!

 
Ser her, for eksempel, hva Annspan kan få til ved hjelp av bare en lyspære og et lyssvakt iphonekamera. Stig inn, velkommen skal De være!!

 
For å rette opp inntrykket av at det ikke finnes rette vinkler i Moderskipet lenger, gir Annspan dere herved vinduet mot bakgården. Utsyn!

 
Og sånn. Ingen skal si at Annspann ikke kommer fra et møblert hjem! Her er begge Annspans gjenværende eiendeler. Snart tid for ommøblering!

Flådd

Noen ble kanskje litt skremt av forrige melding, og tenkte at nå står Moderskipet under siege til påske. Men, tro det eller ei, arbeidslaget ble ferdig på fire-fem dager omtrent, og har revet og skrapt ferdig og ikke minst ryddet veldig pent etter seg.

Se her, for eksempel, alle fliser og skap er tatt bort på kjøkkenet og alle hull er tetta igjen. Ikke finsparkla akkurat, da, Annspan ser det.
Den fine lampa henger foreløpig igjen, den blir neppe med videre i Moderskipet, men har gjort seg fortjent å være med på et bilde før den demonteres for siste gang.

 
Ikke helt rydda enda, men Annspan liker å se at de har orden i sysakene. Pent stabla og sortert og klart for avgang.

 
Alle gulvbelegg er fjerna helt ned til rota og vel så det. Annspan fjerna sjøl ca 30 cm, og skjønte at dette var en jobb mer egnet for andre enn Annspan.

Åkkei, når alt var sagt og gjort, var det i grunnen ingenting som lignet på tregulv noe sted. Annspan lurer på om limrester og rester av sånn svart guffe fra under vinylen kanskje kan poleres til et heftig og stilig, men rustikt høyglansa gulv? Ja? Anyone?

 
Annspan hadde en grøft i gulvet etter veggen, nå har hun en pen skjøt. Og den gamle Jøtul-kaminen har ingen spor etter seg. Kanskje ikke helt sant, når Annspan tenker seg om, for i Moderskipets eneste gjenværende skap i gangen, ligger en plastikkpose med tre småsvartmussede Jøtul-dører. You never know, tenker Annspan, de kan komme godt med! Men den lille askeskuffen, da, glemte Annspan den? spør du kanskje. Neeeida. Askeskuffen er også tatt vare på 🙂

Extreme Makeover Moderskip Edition

Moderskipets dager som fredelig studieobjekt er over. Dramatiske ting skjer.

Moderskipets pent tapetserte stuevegg. Now you see it…

 
…now you don’t!

Ja, du kan le du, men her skal altså Annspan bo! Og Moderskipet er gått fra å være en, tross alt, fasjonabel treroms til en toroms bunkers. Hm. Erre nå Annspan skal angre?

Og det på nesten no time at all! Arbeidslaget hans Johannes Johansen, Johannes Johansen, Johannes Johansen står virkelig på. Det vil si, de er vel ikke akkurat trøndere, arbeidslaget, men effektive errem iallfall!

 
Og se, her har Moderskipets bærevegg åpenbart seg, teglstein for teglstein, brick by brick! Den skal også ned etterhvert, men venter på et annet arbeidslag og Plan- og bygg og en lang, fin ståldrager, som Annspan gleder seg veldig til skal heises inn på tredje dekk.

 
Entre med lekre detaljer! Annspan ble lettere sjokkert da hun steg inn i Moderskipet, og møtte dette synet etter arbeidslagets første ekstreme innsats. Det eneste gjenkjennelige er den falma plassen etter Annspans arvede teakspeil.

 
Men også i dette kaoset er det fint å se. Murstein i solnedgang. Vakkert!

 
Kem va det som bøgd den herre veggen? Arbeidslaget slår seg ned til Moderskipets grunnstamme, og kommer på en måte i trefning med det opprinnelige arbeidslagets innsats for ganske nøyaktig 60 år siden. Band of Brothers.

 
Skikkelig verktøy må til for å rasere Moderskipet. Isenkram!

 Og Annspan som har hatt sånn orden i Moderskipet fram til nå… Men pent stabla er det!

 
Arbeidslaget væter tapeten og skraper det hele av. Annspan er full av imponasje. Helt ned til betongen! (Men skjønner altså ikke at ikke arbeidslaget plukker opp etterhvert.)

 
Flisene henger fortsatt på kjøkkenet, men det er stort sett det eneste. Og – akk eller ei – de forsvinner også.

 
Annspan gir dere Moderskipets tre gulv, fra høyre mot venstre: blå vinyl, imitert tregulv-vinyl og bettong.

 
Farvel Evalet!

 
Stormkjøkken, pent stabla. Takk te dokk!