Previously on Moderskipet:
Den observante, tålmodige og forventningsfulle leser har muligens oppdaget eller hørt rykter om at Annspan har bosatt Moderskipet. Og lurer da kanskje på hva i all verden det er som har skjedd siden vi sist fikk se noe fra skipet – da mutte menn hadde slept ut tonnevis med murstein og skrot, og sparkelbøttene sto klare?
Vel, mye har skjedd, såpass kan Annspan si. Så vi tar det rett og slett etappevis, tenker Annspan.
8. august kom det iallefall inn et nytt arbeidslag. Eller en arbeidsmann, da – la oss kalle ham Pastis. Pastis skulle kunne alt, så Annspan syntes det hørtes ut som en god plan. Nå skulle rett og slett resten gjøres. Og med Keyserinnen som byggfrue, var alt i gode hender.
Pastis kunne iallefall sparkle og male, og ganske kjapt var sparkelen ute av bøttene og på veggene.
Allerede etter ett døgn var Moderskipet mye penere å sjå til. (P for produktplassering!)
Og i tillegg skulle jo stålbjelken pakkes godt inn i gipsplater og alle sårene i veggen fikses. Dette synes Annspan ble riktig bra, når det nå engang skulle være sånn at stålbjelken ikke skulle synes. Et par lag sparkel til og litt maling nå, så – mmmm…
Fire rom på en gang – det gamle store soverommet, nå en del av den lange stua. Og så glir alt inn i kjøkkenet via gangen. Kan hende var det litt korttenkt å gjøre en treroms om til en toroms, men Annspan ofrer rom for space. (Haha, godt sagt, tenker Annspan.)
Ja, og så må det grises igjen, da. Gulvene er jo fra 50-tallet og går litt opp og litt ned og sånn. Så da har Pastis & co helt på avrettingsmasse, som visstnok bare glir utover og gjør gulvet rettere. Litt risikosport å rive vegger og gjøre mange rom til en. Men Annspan er veldig fornøyd med det gjennomgående lyset.
Åkkei, da, siden det skal vises at alt blir litt rettere, spanderer Annspan et bilde litt mer sånn reit im vinkl:
Her, Moderskipets tre gjenværende døråpninger. Så, Annspan skriver nå 14. august, og allerede etter sju dager er Moderskipets vegger blitt fine og Lady Chi-hvite, selv om det også er klatta på en ny runde med sparkel. Vi er ikke i Bus driver, move that bus!-området riktig ennå, men Annspan vil nå si det er framgang. Litt motgang også, men det hører jo med i landskapet, og med så lang trykketid som Meldinger fra Moderskipet har, er mye av motgangen glemt likevel.
Men nå, over til noe helt annet. Mens Annspan venter på at neste strøk av maling tørker, tar vi en rusletur på loftet.
Annspan elsker slike loft. Iallefall i dagslys. I mørket, not so much! Loft says bøøøø!
Det finnes svært tørkeloft også! Stakkars 50-tallsdamer, som måtte gå ned igjen med det våte tøyet og vente til det var tørt før de kunne bære det opp igjen og henge det opp til tørk.
Next week on Moderskipet:
Parkettføkkup. Kjøkkenføkkup. Parkettføkkup. Flisføkkup. Og en tur til IKEA.
annspan 