Ting skjer! Annspan søker tilflukt i det romslige badet. Det er ikke så galt med plass i Moderskipet, og det selv før alle tapetlagene er fjernet. Men harru først satt deg på doen her, møter’u fort veggen, og har lite mulighet til å hive’rei kjapt rundt. Om det skulle være nødvendig, altså.
Og så, plutselig, etter at Annspan har vandret fredelig rundt i Moderskipet kveld etter kveld: En fremmed verktøykasse! Dette kan bare bety én ting at det effektive nedbrytingslaget har vært innom. Fruspan – la oss kalle henne Keyserinnen, har nemlig skjært igjennom og bestemt at Annspan ikke kan gjøre alt dette forarbeidet selv, og ordnet med anbud og befaringer og denslags.
Det vil nok vise seg å være et lurt trekk. Effektive folk. De hadde ikke vært i Moderskipet mange timene, før soverommets gamle strietapet, som Annspan ikke hadde klart å få innsyn i overhodet, var på vei ned. Dramatisk!
Og dette dukket opp under. To nye lag med nye mønstre! Det er Annspan veldig fornøyd med å få se.
Og sannelig hadde de klart å rive fram enda et flott retromønster fra stua også. En arkeologisk vandring i tapeter, lag og fine mønstre! Men Annspan er glad for at hun slipper å stå og rive, dra og skrape dette av selv gjennom sommeren, høsten, vinteren, våren og AFP.
Annspan rydder unna sine små eiendeler så ikke arbeidslaget river dem med seg i farta, og vinker et siste farvel til denne versjonen av Moderskipet!
Annspan skal nok skape seg, men ikke så meget med skapene som finnes fra før. En grundig runde har likevel forsterket det gode inntrykket av Moderskipets opprinnelige sjel. Her har vært mangt og meget gjennom årene, og Annspan er egentlig forundret over hvor mye en fullstendig tom leilighet egentlig kan inneholde. Det er lag på lag med tidligere liv!
Kjøkkenhylle (detalj)
Innenfor de brune skapene, ser Annspan altså rødt. Det er en farge som nok kommer til å dukke opp Moderskipets nye skrog også, når Annspan kommer så langt. Og pynten på hyllene er utrolig sjarmerende! Selv om det ikke er helt Annspan.
Inni kjøkkenskap og -skuffer er det også turkis, Annspan allerede har tenkt skal dukke opp i en eller annen variant, kanskje sammen med noe rødt.
Annspan vet ikke helt hva dette heter, men vet at det var vanlig å bruke på hyller og i skap og skuffer i tidligere tider. Kanskje fortsatt? Litt sånn voksa papir. Mønsteret er en del av Moderskapets fine retrosjel!
Skapene på soverommet skal ut, det skal i og for seg soverommet også, når Annspan tenker seg om. Men det kommer nok noen nye skap her etterhvert.
Det blir neppe fullt så kult i de nye skapenes indre gemakker, så Annspan tar vare på dette glimtet av vokshyllepapirretromønster!
På innsida av skapdørene finnes også en artig ting. Annspan husker godt at kjøkkengardinene i barndomshjemmet hang på sånne, altså de som var sånn midt på vinduet. (Når Annspan tenker seg om, henger de kanskje på fortsatt der!). Men inne i skapet? Annspan hadde besøk forleden av en snart tilflyttende Tøyen-pike, og vi lurte veldige på hva i all verden dette skulle kunne brukes til. Slips, kanskje?
Dette skapet skal også ned og ut, men først må Annspan beundre den innvendige arkitekturen! Solid snekra saker, som Annspan egentlig kunne tenke seg å gjenbruke til noe, men det sitter dønn hardt med laaaange spikre, og sier stort sett knirk og knas det som kunne løsnes. Så takk for lang og tro tjeneste til dette skapet! (Og se! En Get-boks!)
Som en bonus for at du har vært med og rota litt i skapene, får du close up av Moderskipets flotte kjøkkengulv. Det glitrer som gull, og er egentlig veldig tøft. Moderskipet-kunst! Men dessverre. Siste tråkk er nok tatt på dette også.
And that’s the way it is, tirsdag 25. juni 2013.
Annspan kan gå seg litt bort i seg selv fra tid til annen, og har filosofert over dette og hint (mest hint) mens hun har pusla med å demontere nyttige ting fra Moderskipets indre gemakker. Feielister i eik kan komme godt med, tenkte Annspan.
Litt senere viser det seg at Annspan ikke skal ha feielister likevel, men det går sikkert an å bygge noe med dem? Et fint lite stakittgjerde på balkongen, kanskje?
De originale dørbladene minte Annspan først om dørene hun ofte smalt igjen i barndomshjemmet på 70-tallet. Men ved nærmere ettersyn er de av en annen kvalitet, og dessuten har Annspan begynt å like finishen. Sånn går det når man bare henger litt rundt og tar seg tid. For å ære døra ytterligere, har Annspan gått litt tett innpå. Isenkram!
Men før dør gjør nytte som dør, gir den grunnlag for Annspans arbeidsplass i Moderskipet. Gjenbruk FTW! (Dessverre litt skjemmet av Maxbo-bukkene, men det var ikke så mye egnet å finne i Moderskipets skrog til dette. Annspan beklager.)
Gi Annspan lys! Det henger igjen et par-tre taklamper i Moderskipet. Annspan skal finne bruk for et par av dem iallfall. Men kanskje ikke som taklamper – denne kan Annspan for eksempel gjøre noe morsomt med på verandaen?
Og denne fra gangen har også sin sjarm. Annspan kjenner iallfall andre gamletingsamlere som nok gjerne vil ha den 🙂
Evalet er bare blitt vakrere og vakrere med ukene. Her et utsnitt fra brystpartiet, før det demonteres.
Håndtak er håndtak og plast er plast. Eller? De er egentlig ganske fine, særlig mot den blanke rødfargen Annspan har funnet på innsiden av kjøkkenskapene. Og de skal gjenbrukes, men sannsynligvis ikke hos Annspan.
En annen variant på fra andre sida av kjøkkenet. (Ikke så stort, bare å snu seg!)
Annspan demonterer – uffda, brekkasje, men bare en! Godt eksempel på at det er lurt å se flere ganger og tett innpå, for her har jo noen lagt litt tanke i utformingen. De fortjener virkelig et godt hjem, og får muligens ny bopæl et sted på Tøyen.
Og se hva Annspan fant – et gardinbrett! I teak! Med tekniske tilleggsfunksjoner! Fanstastisk. Annspan vet at hun neppe kommer til å tre gardiner inn i dette brettet, men har allerede bestemt seg for at det blir en kul hylle et eller annet sted i Moderskipet.
Da Annspan var på overtakelse av Moderskipet, før det het Moderskipet, så hun et falmet felt i gangen der det hadde hengt noe stort. – Ja, der hang det et stort speil med teakramme, sa hun som solgte (på vegne av sin moder, faktisk). – Det har jeg fortsatt, og det kan du godt få. – Ja! Ja! sa Annspan.
Og sannelig hadde ikke datteren til moderen, som hadde bodd i leiligheten siden 1953, en dag kjørt innom og satt det gamle speilet i sykkelboden til Annspan! Så nå har Annspan speil! Fra Moderskipets gamle sjel, til det nye. Se, så fint! Det er kanskje litt lavt, siden det bare viser en halv Annspan, men det ordner seg sikkert.
Nå er det vel ikke all krimskrams som er isenkram, men Annspan synes det er et fint ord som brukes altfor sjeldent! Så herved: Isenkram!
Beha Ambassadörs multifunksjonelle tidtager. Fjong!
Annspan har vært på et kort tokt til kjellerboden, den er stort sett tom, bortsett fra noen hendige baderomsfliser, solide hyller, og en dør. Men ikke bare en dør, også et håndtak! Dette er Moderskipets eneste av dette slaget (slike originale dører har Annspan derimot fem av). En kjellerskatt!
Og hva er dette? En drinkmikser, tenker du kanskje? Neida. Det er et av Evalets anheng, rett og slett små, nette, blanke dørhenglser. De må vi ha. Til noe. Engang. For de er fine, ja?
Åkkei, lite isenkram her. Og Annspan beklager at hun måtte titte inn i Evalets private parts, så å si. Men innerst i hjørnet der fant Annspan en fin turkisfarge som må stamme fra før i tiden. Den kan Annspan vurdere å ta med videre i sitt nye kjøkken, Annspan har allerede vært litt inne på turkis. Mm-mm.
Tett innpå. Små ting blir fine, og Annspan er litt som kråka. Samler på det blanke. Til å begynne med var ikke disse håndtakene så interessante, men i jakten på sjela til Moderskipet er det jo saker og ting som må vurderes flere ganger.
Men noe er klart på forhånd. Som Jøtul-kaminen. Den går bare ikke. Kan si det sånn at Annspan liker delene, men ikke helt helheten. Djevelen er i detaljene.
Annspan har nå forsiktig begynt demonteringen her og der. Mer om det i en kommende episode av Meldinger fra Moderskipet, da Annspan ser litt nærmere på gjenbruk og sånn.
… eller går ikke på veggen, ettersom.
Annspan velger å dele et utvalg av Moderskipets tapetserte vegger. Det er litt sånn vandring i lag også, som alltid er litt festlig.
Vandringa starter i entreen, med en veldig ordinær papirstriesak.
Men litt innafor der var det mer spennende, her føler Annspan at hun får litt belønning for skrapinga. Skikkelig retro og riktig kult mønster!
Og sannelig er det ekstrabonus også, for på andre sida av gangen dukker det opp noe helt annet. Fine farger, egentlig, og fin stil. Annspan tenker at det har vært hver til sin tid, men begge for noen år tilbake.
Fra gangen har Annspan foreløpig flere valg, iallefall mens veggene fortsatt står. I det ene soverommet, som nok kommer til å forsvinne som eget rom, dukker det opp lett blomstermønster.
Den er ikke så verst, men gjør mer ut av seg når det blir mye av den.
Under den, derimot, dukker det også opp noe lett retroaktig!
Og vent, det er mer! Enda et retromønster! Men nå er ikke Annspan er helt sikker på om det er tapet eller baksiden av tapet. Men fin var den!
Også i skapet, som er meget solid og godt bygd, finner Annspan tapet.
Men den aller fineste av alle, la piece de resistance, som det vel heter her på østkanten, er tapeten, eller tapetene, i stua. Annspan synes nesten det er et kunstverk, og kunne nesten tenke seg å spare på noe av det. (Annspan sparer på vel mye rart, som endel Annfans vet. Men kan jo spare på bildet!). Her er det to lag, veldig forskjellige, men hver med sin sjarm. Annspan liker nok best det bakerste laget til høyre, men har sans for den andre også, til sitt bruk.
Så avslutter vi rett og slett med good old strietapet. Der kan det også være at det sitter noe fint under, men her sitter det altfor godt fast til at Annspan har tålmodighet (som Annspan i grunnen har rikelig av) til å forske mer.
Og så må jo tida brukes til å fjerne alt sammen…
Neida, folkens, tapeten skal fjernes fra veggen, dampes, skrapes, hva vet vel Annspan. Annspan velger å bare ta regninga for den.
Når Annspan kaster ting i kånnteinere, kaster kånnteineren ting tilbake. Det kan Annspan like! Første fangst var denne meget kule stolen, i helt samme mønster og farge som Annspans imiterte vinyltregulv. Tilfeldig? Neppe! Den måtte med.
Riktignok ser den mest ut til å kle den nyoppussede bunkeren, men Annspan kan da brushe opp litt.
Se her! Og i klassisk «Bli ny»-stil, har Annspan plassert den i helt andre farger og bakgrunn, slik at den tar seg best mulig ut. Den må nok få noen runder til, men dette var en glad start.
Men vent! Det er mer!
En knalloransje stol! It’s a sign! The shoe is a sign! Jaja, det er plæstikk og Ikea, men har definitivt sin sjarm. Formsjarm. Og for Annspan – lett å bære. Happy face!
En givende dag! Annspan avslutter med å knipse Annspan-selfie rett før siste sol går ned over Moderskipet, 13. juni 2013, kl 21:07.
Tid for tepper! Et par-tre vegg-til-vegg som skal bort, det står container borti gata i helga, Annspan er klar til dyst! Og litt spent på hva som befinner seg under! Neppe fjonge gamle eikegulv, men Annspan kan drømme.
Første rommet, det, la oss si, sennepsgule rommet, er scene for debuten. Annspan har revet av gamle vegg-til-vegg-tepper før, men kan virkelig ikke huske når det var sist. 80-tallet, antagelig.
Sånn! Isipisi. En stripe av gangen, og bare litt smårusk igjen. New bedroom, I salute you!
Gangen neste! Ganske kult dette teppet, som Annspan allerede har avslørt er av typen Weston! Kult mønster, og minner Annspan om tida da popfarger var på moten for første gang. Kunne det beholdes, tro?
Neida, kanke det. Atsjoo! Det er slitt og sånn, og Annspan har ikke vært på trening denne lørdagen, og må bruke krefter på noe.
Tungt! Og Annspan blir litt irritert over at halvparten blir igjen på gulvet! Men har lært å bruke magemuskler og puste riktig. Puh! Treningsøkt 🙂
Hm. Etter alt det strevet, ble det egentlig ikke særlig bedre… Bunkers?
Annspan må bare gå løs på neste rom, la oss kalle det det blå rommet. Tjukt teppe, detta, og sitter så godt fast at mesteparten av undersida blir igjen på gulvet. Mm-mm.
Men når all is said and done, har Annspan kommet ned til neste lag. Er det tre? Neida. Men det ligner jo veldig! Muligens det nærmeste Annspan kommer til originalt tregulv i Moderskipet. Time will show!
Hei hå, hei hå, til kånnteinern skal vi gå!
Noen av dere tenker kanskje at det ikke er meget å finne i et helt tomt Moderskip. Men sånn erre altså ikke. Mens Annspan tenker og pønsker og pusler litt, finner hun stadig biter av Moderskipets erhvervede sjel. I aften representert ved et par fine logoer.
Annspan er mektig imponert over at Beha Ambassadör-komfyren fortsatt har fine, blanke deksler over platene. Og jammen snek det seg med en detalj fra keramikkflisene. Også en del av sjela. Annspan tenker 70-tall.
Og her, Ambassadörens kone, Evalet:
Moderskipets Evalet er en sånn ferdig pakka kjøkkenbenk med oppvaskkum og utslagsvask. Kan nok være denne havner på Finn eller gjenbruksstasjonen etterhvert. Men Annspan vil gjerne gi den et øyeblikks ære. For se bare her, fra samlebåndet på Lørenskog for en tid tilbake:
Der ruller Evalet og søstre stolt bortover samlebåndet! (DigitaltMuseum, ass.)
Jøtul. Kamin. Nuff said. Men barsk nårru går tett innpå.
Åkkei, ikke logo akkurat, men et solid statement av en panelovn. From the days before Ei saa peittää.
Ah, Annspan kan jo ikke bare gå rundt og loke heller, men det ække lett, når dette dukker opp under den første opprevne biten av vegg-til-vegg-teppe:
Weston! Weston? Hvem er Weston? Hm. En sak for google 🙂
Dette var en god start! Allerede ved andre gangs besøk i Moderskipet, sto Annspan på balkongen og så denne passere i hendene på en hyggelig mann på vei til borettslagets midlertidig utplasserte kontainere.
Nei, nei, nei, den må vi ha, ropte Annspan, og mannen satte den pent fra seg. Han påsto at den ikke virka, men Annspan har trua! Time will show! Fin!
annspan 