… eller går ikke på veggen, ettersom.
Annspan velger å dele et utvalg av Moderskipets tapetserte vegger. Det er litt sånn vandring i lag også, som alltid er litt festlig.
Vandringa starter i entreen, med en veldig ordinær papirstriesak.
Men litt innafor der var det mer spennende, her føler Annspan at hun får litt belønning for skrapinga. Skikkelig retro og riktig kult mønster!
Og sannelig er det ekstrabonus også, for på andre sida av gangen dukker det opp noe helt annet. Fine farger, egentlig, og fin stil. Annspan tenker at det har vært hver til sin tid, men begge for noen år tilbake.
Fra gangen har Annspan foreløpig flere valg, iallefall mens veggene fortsatt står. I det ene soverommet, som nok kommer til å forsvinne som eget rom, dukker det opp lett blomstermønster.
Den er ikke så verst, men gjør mer ut av seg når det blir mye av den.
Under den, derimot, dukker det også opp noe lett retroaktig!
Og vent, det er mer! Enda et retromønster! Men nå er ikke Annspan er helt sikker på om det er tapet eller baksiden av tapet. Men fin var den!
Også i skapet, som er meget solid og godt bygd, finner Annspan tapet.
Men den aller fineste av alle, la piece de resistance, som det vel heter her på østkanten, er tapeten, eller tapetene, i stua. Annspan synes nesten det er et kunstverk, og kunne nesten tenke seg å spare på noe av det. (Annspan sparer på vel mye rart, som endel Annfans vet. Men kan jo spare på bildet!). Her er det to lag, veldig forskjellige, men hver med sin sjarm. Annspan liker nok best det bakerste laget til høyre, men har sans for den andre også, til sitt bruk.
Så avslutter vi rett og slett med good old strietapet. Der kan det også være at det sitter noe fint under, men her sitter det altfor godt fast til at Annspan har tålmodighet (som Annspan i grunnen har rikelig av) til å forske mer.
Og så må jo tida brukes til å fjerne alt sammen…
Neida, folkens, tapeten skal fjernes fra veggen, dampes, skrapes, hva vet vel Annspan. Annspan velger å bare ta regninga for den.