Annspan’s Kitchen Nightmare

Dramatikk! På nivå med Writer’s Guild Strike i USA i 2007, da våre favorittserier på TV (ja, TV, ja) brått stoppet før sesongen var ferdig, og det gikk vinter og votter før de skrivende igjen skreiv og serier kanskje kom tilbake!

Men altså – Annspan har vært utsatt for streik! Hele den skrivende staben i Moderskipet gikk ut i streik i september, med helt uhørte og ubetimelige krav. Det starta faktisk med en langvarig gå-sakte-aksjon, som etterhvert utviklet seg til innleverte manus på ren googlenorsk. Annspan tuller ikke.

Eksempler:

Vel, folkens, når kommer Annspan med en ny oppdatering av denne endeløse oppussingsprosjektet? Mild Jesus skal Annspan aldri skje??

Annspan kan neppe forventes å holde OPP dette stoffet!

Hjelpe seg selv, Annspan skriver og skriver, men aldri virkelig kommer til det punktet. Vi forstår ikke, har Annspan flyttet eller ikke??

Kom på Annspan! De vet ikke engang gulvet som er lagt!

Dere skjønner?

Sånt gåkke an, tenkte Annspan, samlet staben, benyttet styringsretten, og bestemte at Google trænslejt skulle avinstalleres fra alle datamaskinene. Og da gikk jaggu Annstab til streik! Htseh! Makan! Annspan svarte selvsagt med lockout, ikke sett i Norge på årevis, og aldri sett i Moderskipet overhead! Dere kan tenke dere. Det ble en hard høst, for å si det sånn. Utsatt for ytre press fra horder av leserne, kom imidlertid partene i dialog, og med løfte om lakriskick, juleøl med sjokoladesmak, blinkende julelys og tillatelse til å sovne fra Netflix gjentatte ganger i arbeidstida, kom staben endelig igjen i arbeid.

Dermed, endelig, hurra! – et nytt bidrag:

Altså. Kjøkken! Annspan hadde store ambisjoner!

Annspan vil bare minne om utgangspunktet:

(Foto: finn.no. Annspan håper det er ok.)

Annspan forelsket seg umiddelbart i Evalet og de fine håndtakene på skap og skuffer. Og gulvbelegget! Litt av drømmen var å sette inn et gammalt kjøkken sånn anno dengang, med skrå overskap og skyvedører og all den jazzen.

Fade in. Recap. Adventsreprise fra sommer 2013. Les mer: Ikke skap deg!

Puh. Annspan får tilbake de hete følelsene av hvor i all verden skal Annspan begynne!? Annspan fikk forslag om å beholde alt som det var. Meh. Annspan fikk også forslag om å kjøpe et brukt kjøkken på Finn. Der kunne det være gode kupp å gjøre og mye penger å spare. Mnja. Annspan trålet litt, men motet sank endel ved tanken på måling, besiktigelse, nedriving, flytting, ombygging, tilpasZzzzzzzz. Mnei. I tillegg kom det gode argumentet fra Annspans andre bistandsminister, Generalen: Husker ikke Annspan hvordan det var på Generalens gamle kjøkken, med skeive og trange skapdører med rykk-og-napp-gli, trange skuffer som må lirkes i og skyves og ristes og dyttes og… Jo! Annspan huska! Neinei!

Hotflash! Det enkleste er nok helt nytt kjøkken! Annspan løp til tegnebrettet!

Annspan har noen tips til dem som skal tegne nytt kjøkken:
1) Mål
2) Mål riktig.
3) Still kontrollspørsmål som: Lar det seg gjøre å sette inn et 60 cm bredt skap når det bare er tilgjengelig 40 cm?
4) Mål igjen, denne gangen helt riktig.
5) Still kontrollspørsmål igjen: Hallo, er det virkelig mulig å putte inn så mye kjøkken på den plassen som fins?
6) Harru huska røret til vifta? Hallo?

Når alt er helt, helt riktig målt og tegninga stemmer, rykk tilbake til start eller gå like i fengsel. Hent inn hjelp. Vær for all del edru. Flytt unna alt knuselig. Annspan tuller ikke. Benytt nødvergeretten. Fordi. Det verste står igjen, nemlig: IKEA-kjøkken-kø-luke-kjerring-helvetes-dritt.

Annspan orker ikke gå inn i alle de rundene som måtte til med kø, feil, lite hjelp, dårlig hjelp, for tidlig ute, for seint ute, utsolgt.. og anbefaler et godt måltid og pusteøvelser i forkant av å gå løs på IKEAs kjøkkentegneprogram. Annspan fikk det nå iallefall til etter noen forsøk, og her er et eksempel fra den perioden Annspan fortsatt trodde kjøkkenet var 20 cm lenger enn det var:

Ganske bra, eller hva? Og: Happiness on the bright side! («Lykken står den kjekke bi», Google translate, red. anm.)

For mens alt dette foregikk hadde håndverkerne lagt ferdig parketten, og var klar til både å hente det ferdigutleverte kjøkkenet og sette det opp.

Se bare her: Parkett! Innsyn til kjøkken, gjennom gangen, fra stua!

Hjelpe Annspan så mye som må pakkes ut, settes sammen og ordnes for kjøkkenbygging! Godt det er folk til denslags!

Og se, her er sannelig et glimt inn til leilighetens eneste gjenværende lukkede rom, soverommet, til venstre. (Jada, det finnes selvsagt også et bad. Ikke pirk!)

Ferdig Annspankjøkken sett fra Annspanstua!

Skråblikk (jøsses, veldig skrått også!) på ferdig kjøkken!

Men akk ove, hvor lenge var Annspan i paradis? Denne håndverkeren, la oss kalle ham Pastis, vakke helt skuddsikker når det gjaldt å legge fliser. Så de måtte ned igjen. Han ble ikke glad. Særlig ikke når Keyserinnen, Annspans uforlignelige byggeforkvinne, forlangte at han måtte sette dem opp på skikkelig vis igjen. Da tok han sitt hatt og gikk, gett, med en tredel av totalsummen utestående. Godt å være kvitt! («Good riddance!», Google translate, red. anm.)

Såh! Da ble det seende slik ut til slutt langs benken. Annspans synes jo det har sin sjarm, selv om det vel må fikses opp i etterhvert.

Og mens dere venter på den stårrin, værsågod, et rykende ferskt bilde av hele staben samlet rundt kjøkkenbordet:

Annstab, i en sjelden pause, diskuterer hvorvidt julestjerna i vinduet kommer til å ta fyr, og hvor riktig det var av produsenten å lage også ledninga lilla. Annstab til høyre er for, Annstab til venstre temmelig imot.

____
Som vanlig, stor takk til Keyserinnen, uten hvis hjelp Moderskipets kjøkken hadde blitt et mye større mareritt. Takk også til Generalen, som helt på egenhånd valgte ut passende hvitevarer, som Annspan bare trengte møte opp, nikke til og betale for. Ingen skal si at ikke Annspan er selvstendig 😀

Extreme Makeover Moderskip Edition

Moderskipets dager som fredelig studieobjekt er over. Dramatiske ting skjer.

Moderskipets pent tapetserte stuevegg. Now you see it…

 
…now you don’t!

Ja, du kan le du, men her skal altså Annspan bo! Og Moderskipet er gått fra å være en, tross alt, fasjonabel treroms til en toroms bunkers. Hm. Erre nå Annspan skal angre?

Og det på nesten no time at all! Arbeidslaget hans Johannes Johansen, Johannes Johansen, Johannes Johansen står virkelig på. Det vil si, de er vel ikke akkurat trøndere, arbeidslaget, men effektive errem iallfall!

 
Og se, her har Moderskipets bærevegg åpenbart seg, teglstein for teglstein, brick by brick! Den skal også ned etterhvert, men venter på et annet arbeidslag og Plan- og bygg og en lang, fin ståldrager, som Annspan gleder seg veldig til skal heises inn på tredje dekk.

 
Entre med lekre detaljer! Annspan ble lettere sjokkert da hun steg inn i Moderskipet, og møtte dette synet etter arbeidslagets første ekstreme innsats. Det eneste gjenkjennelige er den falma plassen etter Annspans arvede teakspeil.

 
Men også i dette kaoset er det fint å se. Murstein i solnedgang. Vakkert!

 
Kem va det som bøgd den herre veggen? Arbeidslaget slår seg ned til Moderskipets grunnstamme, og kommer på en måte i trefning med det opprinnelige arbeidslagets innsats for ganske nøyaktig 60 år siden. Band of Brothers.

 
Skikkelig verktøy må til for å rasere Moderskipet. Isenkram!

 Og Annspan som har hatt sånn orden i Moderskipet fram til nå… Men pent stabla er det!

 
Arbeidslaget væter tapeten og skraper det hele av. Annspan er full av imponasje. Helt ned til betongen! (Men skjønner altså ikke at ikke arbeidslaget plukker opp etterhvert.)

 
Flisene henger fortsatt på kjøkkenet, men det er stort sett det eneste. Og – akk eller ei – de forsvinner også.

 
Annspan gir dere Moderskipets tre gulv, fra høyre mot venstre: blå vinyl, imitert tregulv-vinyl og bettong.

 
Farvel Evalet!

 
Stormkjøkken, pent stabla. Takk te dokk!

Går på veggen

… eller går ikke på veggen, ettersom.

Annspan velger å dele et utvalg av Moderskipets tapetserte vegger. Det er litt sånn vandring i lag også, som alltid er litt festlig.

Vandringa starter i entreen, med en veldig ordinær papirstriesak.

Men litt innafor der var det mer spennende, her føler Annspan at hun får litt belønning for skrapinga. Skikkelig retro og riktig kult mønster!

Og sannelig er det ekstrabonus også, for på andre sida av gangen dukker det opp noe helt annet. Fine farger, egentlig, og fin stil. Annspan tenker at det har vært hver til sin tid, men begge for noen år tilbake.

Fra gangen har Annspan foreløpig flere valg, iallefall mens veggene fortsatt står. I det ene soverommet, som nok kommer til å forsvinne som eget rom, dukker det opp lett blomstermønster.

Den er ikke så verst, men gjør mer ut av seg når det blir mye av den.

Under den, derimot, dukker det også opp noe lett retroaktig!

Og vent, det er mer! Enda et retromønster! Men nå er ikke Annspan er helt sikker på om det er tapet eller baksiden av tapet. Men fin var den!

Også i skapet, som er meget solid og godt bygd, finner Annspan tapet.

Men den aller fineste av alle, la piece de resistance, som det vel heter her på østkanten, er tapeten, eller tapetene, i stua. Annspan synes nesten det er et kunstverk, og kunne nesten tenke seg å spare på noe av det. (Annspan sparer på vel mye rart, som endel Annfans vet. Men kan jo spare på bildet!). Her er det to lag, veldig forskjellige, men hver med sin sjarm. Annspan liker nok best det bakerste laget til høyre, men har sans for den andre også, til sitt bruk.

Så avslutter vi rett og slett med good old strietapet. Der kan det også være at det sitter noe fint under, men her sitter det altfor godt fast til at Annspan har tålmodighet (som Annspan i grunnen har rikelig av) til å forske mer.

Og så må jo tida brukes til å fjerne alt sammen…

Neida, folkens, tapeten skal fjernes fra veggen, dampes, skrapes, hva vet vel Annspan. Annspan velger å bare ta regninga for den.

Belegg vegg til vegg

Tid for tepper! Et par-tre vegg-til-vegg som skal bort, det står container borti gata i helga, Annspan er klar til dyst! Og litt spent på hva som befinner seg under! Neppe fjonge gamle eikegulv, men Annspan kan drømme.Første rommet, det, la oss si, sennepsgule rommet, er scene for debuten. Annspan har revet av gamle vegg-til-vegg-tepper før, men kan virkelig ikke huske når det var sist. 80-tallet, antagelig.

Sånn! Isipisi. En stripe av gangen, og bare litt smårusk igjen. New bedroom, I salute you!

Gangen neste! Ganske kult dette teppet, som Annspan allerede har avslørt er av typen Weston! Kult mønster, og minner Annspan om tida da popfarger var på moten for første gang. Kunne det beholdes, tro?

Neida, kanke det. Atsjoo! Det er slitt og sånn, og Annspan har ikke vært på trening denne lørdagen, og må bruke krefter på noe.

Tungt! Og Annspan blir litt irritert over at halvparten blir igjen på gulvet! Men har lært å bruke magemuskler og puste riktig. Puh! Treningsøkt 🙂

Hm. Etter alt det strevet, ble det egentlig ikke særlig bedre… Bunkers?

Annspan må bare gå løs på neste rom, la oss kalle det det blå rommet. Tjukt teppe, detta, og sitter så godt fast at mesteparten av undersida blir igjen på gulvet. Mm-mm.

Men når all is said and done, har Annspan kommet ned til neste lag. Er det tre? Neida. Men det ligner jo veldig! Muligens det nærmeste Annspan kommer til originalt tregulv i Moderskipet. Time will show!

Hei hå, hei hå, til kånnteinern skal vi gå!