Annspan’s Kitchen Nightmare

Dramatikk! På nivå med Writer’s Guild Strike i USA i 2007, da våre favorittserier på TV (ja, TV, ja) brått stoppet før sesongen var ferdig, og det gikk vinter og votter før de skrivende igjen skreiv og serier kanskje kom tilbake!

Men altså – Annspan har vært utsatt for streik! Hele den skrivende staben i Moderskipet gikk ut i streik i september, med helt uhørte og ubetimelige krav. Det starta faktisk med en langvarig gå-sakte-aksjon, som etterhvert utviklet seg til innleverte manus på ren googlenorsk. Annspan tuller ikke.

Eksempler:

Vel, folkens, når kommer Annspan med en ny oppdatering av denne endeløse oppussingsprosjektet? Mild Jesus skal Annspan aldri skje??

Annspan kan neppe forventes å holde OPP dette stoffet!

Hjelpe seg selv, Annspan skriver og skriver, men aldri virkelig kommer til det punktet. Vi forstår ikke, har Annspan flyttet eller ikke??

Kom på Annspan! De vet ikke engang gulvet som er lagt!

Dere skjønner?

Sånt gåkke an, tenkte Annspan, samlet staben, benyttet styringsretten, og bestemte at Google trænslejt skulle avinstalleres fra alle datamaskinene. Og da gikk jaggu Annstab til streik! Htseh! Makan! Annspan svarte selvsagt med lockout, ikke sett i Norge på årevis, og aldri sett i Moderskipet overhead! Dere kan tenke dere. Det ble en hard høst, for å si det sånn. Utsatt for ytre press fra horder av leserne, kom imidlertid partene i dialog, og med løfte om lakriskick, juleøl med sjokoladesmak, blinkende julelys og tillatelse til å sovne fra Netflix gjentatte ganger i arbeidstida, kom staben endelig igjen i arbeid.

Dermed, endelig, hurra! – et nytt bidrag:

Altså. Kjøkken! Annspan hadde store ambisjoner!

Annspan vil bare minne om utgangspunktet:

(Foto: finn.no. Annspan håper det er ok.)

Annspan forelsket seg umiddelbart i Evalet og de fine håndtakene på skap og skuffer. Og gulvbelegget! Litt av drømmen var å sette inn et gammalt kjøkken sånn anno dengang, med skrå overskap og skyvedører og all den jazzen.

Fade in. Recap. Adventsreprise fra sommer 2013. Les mer: Ikke skap deg!

Puh. Annspan får tilbake de hete følelsene av hvor i all verden skal Annspan begynne!? Annspan fikk forslag om å beholde alt som det var. Meh. Annspan fikk også forslag om å kjøpe et brukt kjøkken på Finn. Der kunne det være gode kupp å gjøre og mye penger å spare. Mnja. Annspan trålet litt, men motet sank endel ved tanken på måling, besiktigelse, nedriving, flytting, ombygging, tilpasZzzzzzzz. Mnei. I tillegg kom det gode argumentet fra Annspans andre bistandsminister, Generalen: Husker ikke Annspan hvordan det var på Generalens gamle kjøkken, med skeive og trange skapdører med rykk-og-napp-gli, trange skuffer som må lirkes i og skyves og ristes og dyttes og… Jo! Annspan huska! Neinei!

Hotflash! Det enkleste er nok helt nytt kjøkken! Annspan løp til tegnebrettet!

Annspan har noen tips til dem som skal tegne nytt kjøkken:
1) Mål
2) Mål riktig.
3) Still kontrollspørsmål som: Lar det seg gjøre å sette inn et 60 cm bredt skap når det bare er tilgjengelig 40 cm?
4) Mål igjen, denne gangen helt riktig.
5) Still kontrollspørsmål igjen: Hallo, er det virkelig mulig å putte inn så mye kjøkken på den plassen som fins?
6) Harru huska røret til vifta? Hallo?

Når alt er helt, helt riktig målt og tegninga stemmer, rykk tilbake til start eller gå like i fengsel. Hent inn hjelp. Vær for all del edru. Flytt unna alt knuselig. Annspan tuller ikke. Benytt nødvergeretten. Fordi. Det verste står igjen, nemlig: IKEA-kjøkken-kø-luke-kjerring-helvetes-dritt.

Annspan orker ikke gå inn i alle de rundene som måtte til med kø, feil, lite hjelp, dårlig hjelp, for tidlig ute, for seint ute, utsolgt.. og anbefaler et godt måltid og pusteøvelser i forkant av å gå løs på IKEAs kjøkkentegneprogram. Annspan fikk det nå iallefall til etter noen forsøk, og her er et eksempel fra den perioden Annspan fortsatt trodde kjøkkenet var 20 cm lenger enn det var:

Ganske bra, eller hva? Og: Happiness on the bright side! («Lykken står den kjekke bi», Google translate, red. anm.)

For mens alt dette foregikk hadde håndverkerne lagt ferdig parketten, og var klar til både å hente det ferdigutleverte kjøkkenet og sette det opp.

Se bare her: Parkett! Innsyn til kjøkken, gjennom gangen, fra stua!

Hjelpe Annspan så mye som må pakkes ut, settes sammen og ordnes for kjøkkenbygging! Godt det er folk til denslags!

Og se, her er sannelig et glimt inn til leilighetens eneste gjenværende lukkede rom, soverommet, til venstre. (Jada, det finnes selvsagt også et bad. Ikke pirk!)

Ferdig Annspankjøkken sett fra Annspanstua!

Skråblikk (jøsses, veldig skrått også!) på ferdig kjøkken!

Men akk ove, hvor lenge var Annspan i paradis? Denne håndverkeren, la oss kalle ham Pastis, vakke helt skuddsikker når det gjaldt å legge fliser. Så de måtte ned igjen. Han ble ikke glad. Særlig ikke når Keyserinnen, Annspans uforlignelige byggeforkvinne, forlangte at han måtte sette dem opp på skikkelig vis igjen. Da tok han sitt hatt og gikk, gett, med en tredel av totalsummen utestående. Godt å være kvitt! («Good riddance!», Google translate, red. anm.)

Såh! Da ble det seende slik ut til slutt langs benken. Annspans synes jo det har sin sjarm, selv om det vel må fikses opp i etterhvert.

Og mens dere venter på den stårrin, værsågod, et rykende ferskt bilde av hele staben samlet rundt kjøkkenbordet:

Annstab, i en sjelden pause, diskuterer hvorvidt julestjerna i vinduet kommer til å ta fyr, og hvor riktig det var av produsenten å lage også ledninga lilla. Annstab til høyre er for, Annstab til venstre temmelig imot.

____
Som vanlig, stor takk til Keyserinnen, uten hvis hjelp Moderskipets kjøkken hadde blitt et mye større mareritt. Takk også til Generalen, som helt på egenhånd valgte ut passende hvitevarer, som Annspan bare trengte møte opp, nikke til og betale for. Ingen skal si at ikke Annspan er selvstendig 😀

Skurruhasett! Ettårsjubileum!

Throughback fra dengang: Moderskipets indre er ute!

Ja, folkens, det er nå ett år siden Annspan startet vandringen rundt i Moderskipet, og brukte ca en måned på å tasse rundt og pirke litt på gulvlister, denge forsiktig i gamle skap, skrape i tapeten og rive opp vegg-til-vegg-tepper. Det var tider!

I anledning jubileet har Annspan-redaksjonen tatt seg selv kraftig i nakken og standhaftig gjennomført et effektivt redaksjonsmøte for å fordele alle de viktige oppgavene. Keyserløkkas svar på Drømmedesign er herved igjen klar for å pøse ut nye meldinger fra Moderskipet!

Det føles riktig og rimelig å ta opp tråden fra forrige melding. Annspan hadde da rota seg inn i et lite sidespor på loftet, og vender nå tilbake til Moderskipsdekket.

Moderskiptid er nå rundt 12. august. Keyserinnen hadde underveis fått Annspan til å innse at det var vanskelige oppgaver som måtte gjennomføres, for det er fint lite i et opprevet Moderskip som kommer på plass av seg selv. Annspan måtte ta tak i vanskelige oppgaver som parkett, kjøkkeninnredning, hvitevarer, lys, armaturer and all that jazz. Annspan falt stadig i hypersøvn ved tanken.

Men lo and behold, Annspan lot seg dytte ut i det. Først på plukklista var gulv. Enstav? Tostav? Eik? Lys? Mørk? Hjelp? Men hallo. Annspan er som noen kanskje vet kanadisk, så vips var det egentlig et lykkelig enkelt valg. Kanadisk lønn! (Nei, tenk, det kommer ikke ferdig stempla med masse røde lønneblader!) Og på Alnabru et sted hos Norges hyggeligste hedmarking, fant Annspan verdens vakreste lønneparkett til en overkommelig pris:

Parketten ble beundret, besnakket og bestilt, og skulle leveres til Moderskipet 15. august. Puh! Big one down! Så når vi da skriver 12. august, ringer Byggfruen for å sjekke at alt er på stell. ÅvettDehva??!! Den vakke bestilt! Ulønn er verdens takk! Og da var det ikke sånn heller at det bare var å hive Norgestre rundt og få dem til å bestille heller, for den måtte produseres først og kunne først leveres 26. august. Særlig.

Tiden sto stille. Tårer falt. Eder og galle spruta. Folk falt om. Så Byggfruen og Annspan ringte lettere panisk rundt, men kanadisk lønn til overkommelig pris var umulig å oppdrive. Og Pastis (dekknavn) og arbeidslaget hans måtte ha parkett innen 15. august for å holde skjemaet.

Det ble dramatiske timer. Hvada – måtte Annspan ty til annet gulv? Ny runde!? Det blei mørkt.

Men vips, på Grünerløkka, av alle steder, klarte Byggfruen å oppdrive verdens beste mann på Malia, som kunne levere så mye kanadisk lønn Annspan bare ønsket, om så på timen og som om det var helt naturlig!

Vakker, vakker kanadisk lønn, kortreist fra Løkka 🙂
Pastis (dekknavn) reiste ekspeditt avgårde for å hente, og Moderskipet var raskt i bane igjen!

Og se på det – bare et par dager etter alt dramaet, var gulvet allerede i ferd med å bli lagt. Dette gledet Annspans hjerte, som allerede kunne gå i gang med neste grusomme utfordring – tegning og utpønsking av kjøkken.

Men akk. En nærmere kveldsinspeksjon av sakene viste at det var noe som svikta. Parketten!

Godfølelsen av å vandre rundt på det delvis lagte gulvet ble brått avbrutt av gynging. Annspan er ikke gulvlegger, altså, men unnskyld Annspan, gyngende kanadisk lønn gåkke. Se bare her! En centimeter! Og en sånn derre sånn blyant sklei glatt rett innunder:

Annspan og Byggfrue mente bestemt at av og til av og til er én millimeter nok.

Så Annspan og Byggfrue lot blyanten ligge under for å illustrere, og skrev en tydelig lapp med klar beskjed om hallo der, dette holder ikke, RETT OPP!

Neste morgen var Byggfrue Keyserinnen og Annspan oppe tidlig for å inspisere, og elegant nok hadde Pastis (dekknavn) og hjelpemann bare fjernet lappen som om der ingenting sto, og bare fortsatt å legge gyngelønn. Det ble lettere opphetet diskusjon, såpass kan Annspan si, for Pastis (dekknavn) er den type håndverker som ikke er lydhør for dameforslag, for å si det slik. Det var altså ingenting i veien med dette gulvet, svikt var helt vanlig, og hva mener du svikt?, og han kunne IKKE se noen centimeter verken her eller der, og det kunne ihvertfall ikke hjelpemann heller, hvor da?

Men Keyserinnen lot seg ikke avfeie, og Annspan sto støtt bakerst og nikket bestemt, så dekknavn og hjelpemann måtte gi seg. Parketten måtte av igjen, og gulvet måtte rettes ut mer. Himling med øynene. Stor sutring og akking. Armer i været. Geberding. Ah! Det kommer til å koste tjue tusen for avrettingsmasse (det kosta tre) og ta minst en uke (to dager) og dumme vettløse damer (fnis).

Så igjen, litt tilbake til start. Mer avrettingsmasse, og ut med gyngelønn!

Hjelpe seg og hjelpe Annspan. Etter dette var det passende med et hvileskjær. Tid for kjøkken og IKEA!