Nå er det vel ikke all krimskrams som er isenkram, men Annspan synes det er et fint ord som brukes altfor sjeldent! Så herved: Isenkram!
Beha Ambassadörs multifunksjonelle tidtager. Fjong!
Annspan har vært på et kort tokt til kjellerboden, den er stort sett tom, bortsett fra noen hendige baderomsfliser, solide hyller, og en dør. Men ikke bare en dør, også et håndtak! Dette er Moderskipets eneste av dette slaget (slike originale dører har Annspan derimot fem av). En kjellerskatt!
Og hva er dette? En drinkmikser, tenker du kanskje? Neida. Det er et av Evalets anheng, rett og slett små, nette, blanke dørhenglser. De må vi ha. Til noe. Engang. For de er fine, ja?
Åkkei, lite isenkram her. Og Annspan beklager at hun måtte titte inn i Evalets private parts, så å si. Men innerst i hjørnet der fant Annspan en fin turkisfarge som må stamme fra før i tiden. Den kan Annspan vurdere å ta med videre i sitt nye kjøkken, Annspan har allerede vært litt inne på turkis. Mm-mm.
Tett innpå. Små ting blir fine, og Annspan er litt som kråka. Samler på det blanke. Til å begynne med var ikke disse håndtakene så interessante, men i jakten på sjela til Moderskipet er det jo saker og ting som må vurderes flere ganger.
Men noe er klart på forhånd. Som Jøtul-kaminen. Den går bare ikke. Kan si det sånn at Annspan liker delene, men ikke helt helheten. Djevelen er i detaljene.
Annspan har nå forsiktig begynt demonteringen her og der. Mer om det i en kommende episode av Meldinger fra Moderskipet, da Annspan ser litt nærmere på gjenbruk og sånn.
annspan 