Ja, akkurat. Da var Annspan og Moderskipet nesten back to square one, da! For som det ser ut!?? Rivinga av to relativt små vegger til, resulterte i vanvittig mye rot i Moderskipet! Tre-fire svære hauger med murpuss, murstein, sand, støv og gruff. Og her som det var så ryddig og reint!
Men *host* åkkei, da, for se så kult det ble! Tre døråpninger og litt (litt) vegg er borte, og se så fint! Én stor åpning! Ække det kult så veit ikke Annspan. Men mulig du må ha vært der for å se det. Uansett – tømrermestern har iallefall revet og murt litt, og lagt klart god støtte til ståldrageren som snart skal heises inn og legges til rette.
Og vips! (Altså, Annspan var ikke der, det var nok litt mer enn vips. Men likevel:) Vips! Der var den fine ståldragern på plass på sitt nye hvilested i Moderskipet, og sikrer at Annspan og Moderskipet ikke får loftet og himmelen i hodet.
Her er den i all sin mørkerøde ynde. Annspan synes den er utrolig vakker, og står godt til den gamle mursteinen. Annspan har egentlig også litt lyst til at den bare skal være sånn. Men det blir nok bare noen dager til, så skal den kles pent inn i gips.
Hjelp! Triffidene kommer! Eller er det drapsknott??!! Neida. Et uheldig uhell under skjæring i ståldrager, og gnistene fløy, gjennom vindu, gjennom vindu! Eller rett i vinduet, da. Og der, kan Annspan si, der ble de sittende! Men det årner seg, nytt vindu blir satt på plass.
Før den tid, må imidlertid Moderskipet ryddes og kostes litt. For det ligger nå støv i tjukke lag i absolutt alle krinker og kroker.
Moderskipet demonstrerer selv her, ved å skrive navnet sitt i støvet. (Eller var det Annspan som skrev? Her går Annspan selv litt i surr.)
Her, derimot! Ingen tvil! Annspan i støvskrud, klar til dyst!
Støv? Hah! Jordan vet hvordan! Denne kosten gjorde faktisk som det sto på pakka, lagde mindre støv enn vanlige koster. Annspan danset rundt i Moderskipet med denne i rundt tre dager, og vips! var skipet relativt godt kosta.
Ja. Hm. Var gammel, solid vegg dette. Og finurlig nok, hadde byggfolket på 50-tallet murt alt det elektriske inn i veggene. Ikke så veldig skjult anlegg lenger nå, da. Og dessuten måtte det kuttes i et rør på den ene sida for å få ståldragern på plass. Dermed skal Moderskipet utstyres med noe så moderne som trådløs strøm. Annspan har aldri hørt på makan, og håper hun ikke er av den elfølsomme typen.
Keyserinnen har møtt veggen (ja, tenk, det er en vegg eller to igjen i Moderskipet) i nok et forsøk på å forklare Annspan at anbud må hentes inn, oppdraget må spekkes, det må regnes og endres og sjekkes og følges opp og forklares, avtaler må lages, håndverkere må sjekkes og avsjekkes og sjekkes igjen. I det hele tatt. Keyserinnen er byggfruen som holder Moderskipet oppe!
Og nevnte Annspan dette, da? Nok et uhell, nemlig, de kommer ofte i par. Her: Høl i døra. Hm. Altså – det blir bare to dører igjen i hele Moderskipet, og de skal beholdes omtrent slik de var da Moderskipet ble født på 50-tallet. Så et høl var ubeleilig, for å si det forsiktig.
Men Annspan vet råd! Lager noen et hull i døra di, er det bare å få dem til å lage et større et! Vips! (Og hvor ofte får man egentlig muligheten til å se inni sånne dører?)
Og så må de reparere også. Isipisi. Og dermed kan faktisk Annspan ses i dusjen av tilfeldig forbipasserende. Såfremt de er klarert inn i Moderskipet, vel å merke! Snedig! Nå mangler bare en pen gardin for de sjenerte 🙂
Janespan aka Sisterspan og en slegge var innom og hjalp til å slå ned stenderne, og dermed åpner Moderskipet seg litt igjen. Og Annspan har (kanskje litt vel sirlig) rydda haugene – lettere sortert og stabla og klart for avhenting!
Er det dette som er Triffidene, kanskje? Ikke vet Annspan, men fire av dem var iallefall innom og brukte halvannen time på å bære ut murstein, hauger av murpuss, armering, kjøleskap (it had to go) og diverse trevirke. Annspan fikk litt hakeslepp da hun hørte at det hele veide – hold pusten: 2400 kg! 2400! 2,4 tonn! Herre Annspans hatt!!
X-men har vært innom og tagget Moderskipet! (Og se så rent og pent og åpent og fint det er nå.)
Moderskipet sovner inn i kveldssola for siste gang i naken tilstand.
Og så, klar for enda en ny fase! Neste morgen står nemlig sparkelbøttene klare til å bekle Moderskipet i nytt undertøy. Hyggelig at Moderskipet nå kan få noe tilbake!